Komplett VM 2026-guide — alt om Verdensmesterskapet

Tre vertsland, 48 nasjoner, 104 kamper og en turnering som strekker seg over 39 dager. VM 2026 bryter med alt vi har sett tidligere i fotballens historie, og for oss i Norge er det ekstra spesielt: landslaget er tilbake etter 28 års fravær. Jeg har dekket tre verdensmesterskap som spillanalytiker, og dette er det første som virkelig forandrer selve grunnstrukturen i turneringen. Det nye formatet med 12 grupper og en utvidet sluttspillfase betyr at strategiene vi kjenner fra tidligere VM må skrives om fra bunnen av.

Denne VM 2026-guiden er bygget for å gi deg alt du trenger på ett sted. Her finner du det nye turneringsformatet forklart i detalj, analyser av alle tolv grupper, en komplett oversikt over de tre vertslandene og deres stadioner, samt en tidsplan tilpasset norsk tid. Enten du planlegger oddsspill, følger med på Norges reise gjennom gruppe I, eller bare vil førsta hvordan den nye sluttspillstrukturen fungerer, dekker guiden det.

VM 2026 arrangeres i USA, Mexico og Canada fra 11. juni til 19. juli. Åpningskampen spilles på legendariske Estadio Azteca i Mexico City, mens finalen går på MetLife Stadium utenfor New York. For første gang i VM-historie deles turneringen mellom tre nasjoner på tvers av to kontinenter — en logistisk og sportslig nyskåpning som endrer dynamikken i alt fra reiseavstander til hjemmebanefordel.

Jeg har samlet data, historiske trender og taktiske analyser for å gi deg en guide som er like nyttig før den som tippes for første gang som før den som har fulgt VM siden 1994. La oss starte med det mest fundamentale: hvordan det nye formatet faktisk fungerer.

Nytt VM-format — 48 lag og 104 kamper

Da FIFA i 2017 vedtok utvidelsen fra 32 til 48 lag, var reaksjonene delte. Kritikerne fryktet utvannet kvalitet. Tilhengerne sa muligheter for nasjoner som aldri hadde vært på et VM. Na, ni år senere, er formatet en realitet — og det er mer gjennomtenkt enn mange forventet.

De 48 lagene fordeles i 12 grupper med fire lag i hver. Dette er en endring fra den opprinnelige planen om 16 grupper med tre lag, som FIFA skrotet etter massiv kritikk fordi den ville gitt for mange uavgjorte kamper og taktisk spill i siste runde. Med fire lag i gruppen beholder vi dynamikken vi kjenner: seks kamper per gruppe, der siste runde spilles samtidig for å unnga at lag kan tilpasse resultater.

Gruppespillet produserer 24 gruppevinnere og 24 toere, pluss de atte beste tredjeplasserte lagene. Totalt går 32 lag videre til sluttspillet — dobbelt så mange som i et tradisjonelt VM med 32 lag. Det betyr at to tredjedeler av deltakerne overlever gruppefasen. For en nasjon som Norge, som historisk har slitt med å komme seg ut av gruppen, er dette gode nyheter: et enkelt poeng kan være nok til å gå videre som en av de beste på tredjeplass.

Sluttspillet følger en ren knockout-struktur fra 32. delsfinale (Round of 32) gjennom attedelsfinaler, kværtfinaler, semifinaler og finale. Ingen ekstra kamper om tredjeplass — FIFA har kuttet den upopulare bronsefinalen. Totalt gir dette 104 kamper fordelt på 39 dager, en økning fra 64 kamper på 32 dager i Qatar 2022.

Hva betyr formatet for tippingen? For det første øker sannsynligheten for overraskelser i gruppespillet dramatisk. Med flere lag og lavere terskel for avansement vil vi se nasjoner i sluttspillet som aldri har vært der for. For det andre blir den tredjeplasserte-mekanismen en nokkel: atte av tolv treere går videre, så selv lag som taper en kamp og spiller uavgjort i en annen kan avansere. Historisk sett i turneringer med lignende system, som EM 2016 med 24 lag, har tredjeplasserte lag gått videre med så lite som tre poeng og en målforskjell på minus en.

Det nye formatet påvirker ogsa kampintensiteten. I en gruppe med fire lag er det sjeldnere at et lag er matematisk eliminert for siste runde. Data fra tidligere VM viser at 78 prosent av kampene i siste grupperunde har hatt noe å spille om for begge lag — med tredjeplass-regelen i 2026 vil det tallet trolig stige til over 90 prosent. For oss som analyserer odds, betyr det at kampene i tredje runde vil ha høyere motivasjonsfaktor og dermed mer forutsigbare utfall enn typiske «dodkamper» der begge lag allerede er kvalifisert eller eliminert.

En annen konsekvens er at stjernelag med dyp stall får en fordel. Turneringen værer 39 dager, og et lag som når finalen spiller opptil atte kamper. Bredden i troppen blir viktigere enn noensinne, og det favoriserer nasjoner som Frankrike, England og Brasil, som har nok kvalitet til å rotere uten å miste nivået. For mindre nasjoner betyr det at gruppespillet er den realistiske målsettingen — og det er ingenting galt med det.

Tre vertsland — USA, Mexico og Canada

Tenk deg et VM der du kan fly fra en kamp i Mexico City til neste i Vancouver — en reise på over 4 500 kilometer. Det er virkeligheten i 2026. Aldri for har et verdensmesterskap strukket seg over så enorme geografiske avstander, og det påvirker alt fra lagenes forberedelser til publikumsopplevelsen og klimatiske forhold som kan avgjøre kamper.

USA står som den klare hovedverten med elleve av seksten stadioner. Fra ostkystens MetLife Stadium i New Jersey, der finalen spilles 19. juli, til vestkystens SoFi Stadium i Los Angeles, dekker de amerikanske arenaene et bredt spekter av byer og klimasoner. Kapasitetene varierer fra rundt 62 000 på Lumen Field i Seattle til over 80 000 på AT&T Stadium i Dallas. Alle stadionene er bygget for NFL og har moderne fasiliteter, men de er ogsa tilpasset fotball med midlertidige gressmatter lagt over kunstgresset som normalt brukes i amerikansk fotball.

Mexico bidrar med tre stadioner som alle ligger i høylandet. Estadio Azteca i Mexico City, på 2 240 meters høyde, er arenaen for åpningskampen 11. juni. Hoyden er en faktor som ikke kan undervurderes: lag som ikke er akklimatisert kan oppleve økt tretthet og redusert utholdenhet. Historisk har Mexico hatt enorm hjemmebanefordel nettopp på grunn av dette. Estadio BBVA i Monterrey og Estadio Akron i Guadalajara kompletterer det meksikanske bidraget, begge med kapasiteter rundt 50 000.

Canada har to arenaer: BMO Field i Toronto og BC Place i Vancouver. For Canada er dette en historisk mulighet — nasjonen har aldri arrangert et VM for menn for. BMO Field, med en kapasitet som utvides til rundt 45 000 før turneringen, ligger i landets største by og vil trekke et enormt og mangfoldig publikum. BC Place i Vancouver, med sitt karakteristiske takmembran, gir mulighet for kamper under tak — en fordel i en by kjent for regnværet.

Klimaforskjellene mellom arenaene er dramatiske. Kamper i Houston og Dallas i juni og juli kan spilles i temperaturer over 35 grader, mens Seattle og Vancouver kan tilby behagelige 20-22 grader. Mexico City-kampene kombinerer moderat temperatur med ekstrem høyde. For oddssetting er dette relevant: lag fra kaldere klimaer, som de skandinaviske, vil trolig prestere bedre på nordamerikanske stadioner enn i den meksikanske varmen. Norges kamper spilles alle i Boston-omradet og New York-omradet, med temperaturer mellom 22 og 28 grader — relativt komfortable forhold sammenlignet med alternativene.

Logistisk setter turneringen nye krav til lagene. Reiseavstandene mellom gruppekampene kan være enorme, og FIFA har forsøkt å begrense dette ved å plassere grupper i geografiske klynger. Likevel vil noen lag måtte reise opptil 3 000 kilometer mellom kamper i gruppespillet. For gruppespillets del er dette en faktor som kan gi fordeler til lag med korte reiseavstander og ulemper for lag som trekker stadioner i ulike tidssoner. Norges to kamper på Gillette Stadium i Boston og en på MetLife i New York er gunstig — avstanden mellom disse arenaene er bare rundt 350 kilometer.

Alle 12 grupper — seedings og analyser

Gruppetrekningen 13. desember 2025 gå oss tolv grupper som spenner fra tilsynelatende avgjort på forhånd til genuint åpne drama. Etter å ha analysert alle tolv, er det ett monster som utmerker seg: turneringens utvidelse har gitt oss minst fire grupper der alle fire lag har realistiske sjanser til å gå videre, noe vi sjelden ser i et tradisjonelt 32-lags VM.

Gruppe A er vertsnasjonens åpning: Mexico møter Sør-Korea, Sør-Afrika og Tsjekkia. Mexico har hjemmebanefordelen på Estadio Azteca og er klare favoritter. Sør-Korea, med sin sterke generasjon rundt Son Heung-min, er den mest sannsynlige toeren. Sør-Afrika og Tsjekkia kjemper om tredjeplassen, der begge har kvalitet nok til å overraske.

Gruppe B sender Canada, et annet vertsland, inn mot Sveits, Qatar og Bosnia-Hercegovina. Sveits er den teknisk sterkeste nasjonen her, med en solid kjerne fra EM 2024. Canada får hjemmestotte på BMO Field og BC Place, men mangler erfaring fra store turneringer. Qatar, som var vertsnasjon i 2022, har vist at de sliter når de må kvalifisere seg og spille borte. Bosnia, som kvalifiserte seg gjennom playoff 31. mars 2026, har veteranen Dzeko og et lag som aldri gir seg.

Gruppe C er en av de mest spennende: Brasil, Marokko, Skottland og Haiti. Brasil er storfavoritt, men Marokko viste i Qatar 2022 at de kan slå hvem som helst — semifinale den gangen, og dette laget er enda bedre nå. Skottland representerer et solid europeisk lag som kan ta poeng fra hvem som helst, mens Haiti er turneringens stor romantiske historie som første karibiske nasjon på et VM siden Trinidad og Tobago i 2006.

Gruppe D gir oss det andre vertslaget: USA møter Paraguay, Australia og Tyrkia. Med hjemmebanefordel og et ungt, talentfullt lag rundt Pulisic og Reyna er USA favoritter. Tyrkia, som kvalifiserte seg gjennom playoff, har en uforutsigbar spillestil som kan være farlig for alle. Australia har VM-erfaring fra 2022, og Paraguay bringer sør-amerikansk hardhet.

Gruppe E ser Tyskland som klar favoritt mot Elfenbenskysten, Ecuador og Curacao. Etter et sterkt EM 2024 på hjemmebane har Tyskland bygget videre med Musiala og Wirtz som krumtapper. Elfenbenskysten, regjerende afrikamester, er den største trusselen. Ecuador har VM-erfaring fra 2022, og Curacao er debutanter som neppe overlever gruppespillet.

Gruppe F er den skandinaviske gruppen: Nederland, Japan, Tunisia og Sverige. For norske tilhengere er dette ekstra interessant fordi Sverige er med. Nederland er storfavoritt med Gakpo, Simons og Van Dijk, men Japan har vist i de siste to VM-ene at de kan slå europeiske stormakter — de slo både Tyskland og Spania i Qatar. Sverige, med Isak, Kulusevski og Gyökeres, har nok kvalitet til å kjempe om andreplassen, men måter toff motstand. Tunisia kompletterer gruppen som det nordafrikanske laget med mest VM-erfaring.

Gruppe G har Belgia, Iran (hvis deltakelsen bekreftes endelig), Egypt og New Zealand. Belgias gylne generasjon er i ferd med å bli eldre, men de har fortsatt nok kvalitet til å vinne gruppen. Egypt, med Salah, er den største utfordreren. Situasjonen rundt Iran er ustabil — FIFA har bekreftet deltakelsen, men politiske forhold kan endre dette. New Zealand er gruppen klare underdog.

Gruppe H plasserer Spania mot Uruguay, Saudi-Arabia og Kapp Verde. Spania, EM-vinneren fra 2024, er storfavoritt med en ung og dynamisk tropp. Uruguay har alltid vært farlige i VM med sin «garra charrua»-mentalitet. Saudi-Arabia sjokkerte verden ved å slå Argentina i Qatar 2022, og selv om det er usannsynlig at de gjentar bragden, er de ikke et lag man tar lett på. Kapp Verde er debutanter.

Gruppe I er var gruppe — Norges gruppe. Frankrike, Senegal, Norge og Irak. Jeg analyserer denne i detalj på egne sider, men kort oppsummert: Frankrike er storfavoritt, Senegal er den toffeste utfordreren, Norge har realistiske sjanser til andreplassen, og Irak er turneringens feelgood-historie etter 40 år borte fra VM. Kampen mellom Norge og Frankrike 26. juni er en av gruppespillets største oppgjør — Haaland mot Mbappé på Gillette Stadium i Boston.

Gruppe J setter forsvarsmestrene Argentina mot Østerrike, Algerie og Jordan. Argentina med Messi, som trolig spiller sitt siste VM, er soleklare favoritter. Østerrike under Ralf Rangnick har utviklet seg til et solid lag med høyintensitetsfotball. Algerie har talent, og Jordan er debutanter som overrasket alle i Asia Cup.

Gruppe K gir oss Portugal mot Colombia, Usbekistan og DR Kongo. Portugal i post-Ronaldo-eraen (om Ronaldo i det hele tatt er med) har fortsatt enorm kvalitet. Colombia, med James Rodríguez og Luis Díaz, er Sør-Amerikas mest underholdende lag. Usbekistan er en voksende fotballnasjon, mens DR Kongo kvalifiserte seg gjennom playoff og bringer ravære til gruppen.

Gruppe L avslutter med England, Kroatia, Ghana og Panama. England er favoritter, men Kroatia — semifinalister i 2018 og 2022 — er den verste motstanderen de kunne fatt i en VM-gruppe. Ghana har historisk sett prestert godt i VM, og Panama tilforer erfaring fra 2018. Denne gruppen har potensial til å være turneringens dodsgruppe, med tre lag som realistisk kan ende på første- eller andreplassen.

Sluttspillformat — veien til finalen

I Qatar 2022 startet sluttspillet med attedelsfinaler. I 2026 begynner det allerede med en 32. delsfinale. Det høres kanskje ut som en liten endring, men det tilforer en hel ekstra runde med knockout-fotball — fire ekstra kamper med alt det drama det innebarer.

Etter gruppespillet avanserer 32 lag: de to beste fra hver gruppe (24 lag) pluss de atte beste tredjeplasserte (8 lag). De tredjeplasserte lagene rangeres etter poeng, deretter målforskjell, deretter mål scoret, og til slutt fair play-rangeringen. I et system med tolv grupper gir dette et teoretisk minimum på fire poeng for å være sikker på avansement som tredjeplassert, men i praksis vil trolig tre poeng og en nøytral målforskjell være nok i de fleste tilfeller.

32. delsfinalen kobler gruppevinnere mot tredjeplasserte og gruppetoere mot hverandre i forhåndsbestemte oppgjor. Den eksakte trekningen avhenger av hvilke grupper de tredjeplasserte kommer fra, og FIFA har publisert en matrise som bestemmer dette. Fordelen med å vinne gruppen er derfor tydelig: du møter en tredjeplassert i stedet for en toer, og du får trolig en enklere vei gjennom turneringen.

Fra attedelsfinaler og utover følger turneringen det klassiske knockout-formatet: vinneren går videre, taperen reiser hjem. Kampene avgjøres ved ekstraomganger og eventuelt straffesparkkonkurranse hvis det står uavgjort etter 90 minutter. FIFA har beholdt regelen om fem innbyttere i ordinær tid og et sjette innbytte i ekstraomganger, noe som favoriserer lag med bred tropp.

En viktig nyhet er at bronsefinalen er fjernet. Etter semifinalene går vinnerne direkte til finalen, mens taperne avslutter turneringen. Dette betyr at semifinalene får enda høyere innsats — det er ingen «trosterunde» for taperne. For oddssettingen har dette konsekvenser: semifinalekampene vil trolig være tettere og mer forsiktige enn noensinne, fordi begge lag vet at tap betyr slutten uten en siste sjanse.

Veien til finalen før et lag fra Norges posisjon i gruppe I ser omtrent slik ut: sluttspillet starter trolig rundt 1. juli med 32. delsfinalen, attedelsfinaler følger 4.–6. juli, kværtfinaler 9.–10. juli, semifinaler 14.–15. juli og finalen 19. juli. Det betyr at et lag som går hele veien spiller atte kamper på rundt fem uker — en fysisk påkjenning som aldri for har blitt testet i et VM. Restitusjon, rotasjon og medisinsk stab blir avgjørende faktorer i sluttspillet, og lag med tynn tropp vil merke det fra kværtfinalene og utover.

Viktige datoer og tidsplan

Heng opp kalenderen på veggen, før VM 2026 strekker seg over en lengre periode enn noe VM for. De 39 dagene fra åpning til finale dekker nesten hele juni og mesteparten av juli — midt i norsk fellessommer, noe som betyr at mange kamper faller sammen med ferietiden.

Turneringen sparkes i gang 11. juni 2026 med åpningskampen Mexico mot Sør-Afrika på Estadio Azteca i Mexico City. Denne kampen spilles klokken 12:00 lokal tid, som tilsværer 20:00 norsk tid — en perfekt kveldskamp for norske seere. Gruppespillet fortsetter daglig fra 12. juni, med tre til fire kamper per dag de første to ukene.

Norges første kamp er 16. juni: Irak mot Norge på Gillette Stadium i Boston, med avspark klokken 18:00 ET, som er midnatt norsk tid. Deretter følger Norge mot Senegal 22. juni på MetLife Stadium med avspark 20:00 ET (02:00 norsk tid, natt til 23. juni), og det avgjørende oppgjoret Norge mot Frankrike 26. juni på Gillette Stadium klokken 15:00 ET (21:00 norsk tid).

Gruppespillet avsluttes 28. juni etter 18 dager med kamper. Deretter følger to dagers pause for FIFA slår opp sluttspilltreet. 32. delsfinalen spilles 30. juni til 3. juli, med fire kamper per dag. Attedelsfinalene går 4.–7. juli, kværtfinalene 9.–10. juli, semifinalene 14.–15. juli og finalen 19. juli på MetLife Stadium med planlagt avspark klokken 15:00 ET (21:00 norsk tid).

For de som planlegger å følge turneringen live på TV eller streaming, er tidsforskjellen mellom norsk tid og de ulike tidssonene i Nord-Amerika avgjørende. Kampene på ostkusten (Boston, New York, Philadelphia, Miami, Atlanta) har seks timers forskjell til norsk sommertid. Kamper på vestkysten (Los Angeles, San Francisco, Seattle, Vancouver) har ni timers forskjell. Mexico City ligger syv timer bak Norge. I praksis betyr dette at de fleste kampene med avspark mellom 13:00 og 21:00 lokal tid faller mellom 19:00 og 06:00 norsk tid — med hovedvekten på sen kveld og natt.

For den siste viktige datoen før turneringen start: FIFAs frist for endelige tropputtak er 2. juni 2026, ni dager for åpningskampen. Det er da vi får vite de endelige 26-mannstroppene, og det er da oddsmarkedet typisk gjør sine siste store justeringer før gruppespillet begynner.

Kamptider i norsk tid — hva du må vite

Under VM i Qatar 2022 kunne vi se kamper midt på dagen. I Russland 2018 var det ettermiddags- og kveldskamper. VM 2026 i Nord-Amerika snur dette på hodet for norske seere: forbered deg på sene kvelder og tidlige netter. Sommertiden (CEST, UTC+2) gjelder i Norge under hele turneringen, og forskjellen til den amerikanske ostkusten er seks timer.

De tidligste kampene i turneringen har planlagt avspark klokken 12:00 ET, som tilsværer 18:00 norsk tid. Dette er ideelt — en kamp du kan se etter middag uten å ofre nattesovnen. Problemet er at mange av de største kampene, inkludert to av Norges tre gruppekamper, spilles senere på kvelden amerikansk tid. En kamp med avspark 21:00 ET starter klokken 03:00 norsk tid — midt på natten.

For Norges kamper spesifikt ser tidsplanen slik ut: oppgjoret mot Irak 16. juni har avspark 18:00 ET, altsa midnatt norsk tid. Kampen mot Senegal 22. juni sparkes i gang 20:00 ET, som er 02:00 norsk tid natt til 23. juni. Den siste gruppekampen mot Frankrike 26. juni er mer vennlig med avspark 15:00 ET, tilsværende 21:00 norsk tid.

Monsteret er tydelig: to av tre norske kamper spilles til tider som krever at du er oppe etter midnatt. For de som planlegger tipping, betyr dette at pre-match-oddsen for disse kampene lukker seg mens de fleste nordmenn er i ferd med å legge seg. Live-oddsen vil være tilgjengelig gjennom kampene, men volumet av norske spillere på nattekampene vil naturlig nok være lavere enn på kveldskampene. Det kan bety større oddsbevegelser på grunn av lavere likviditet.

Et tips fra min erfaring med VM i andre tidssoner: de mest verdifulle oddsene finnes ofte i timene rett før avspark på kamper som spilles på ubekvemme tidspunkter i Europa. Europeiske spillere utgjør en stor del av det globale oddsvolumet, og når de sover, kan oddsene reflektere et smalere marked. For den som er villig til å sitte oppe, kan dette være en mulighet.

Fra 32 til 48 — VMs utvikling

Det første VM i 1930 hadde 13 lag og ble avgjort på to uker i Uruguay. 96 år senere samler vi 48 nasjoner over 39 dager på tre kontinenter. Utviklingen er ikke bare kvantitativ — den gjenspeiler fotballens globalisering og FIFAs evige balanse mellom sportslig kvalitet og kommersiell vekst.

VM holdt seg på 16 lag fra 1934 til 1978, med unntak av enkelte turneringer med farre deltakere på grunn av boikotter og krig. Utvidelsen til 24 lag i 1982 i Spania var den første store økningen, motivert av FIFAs daværende president Joao Havelange, som ville inkludere flere nasjoner fra Afrika og Asia. Kvaliteten ble diskutert — flere svake lag kom med — men formatet fungerte godt nok til å holde seg i tre turneringer.

I 1998, da VM ble utvidet til 32 lag i Frankrike, var det et vendepunkt. Plutselig fikk land som Japan, Jamaica, Sør-Afrika og Kroatia sin første VM-deltakelse. Kvaliteten på turneringen steg paradoksalt nok, fordi globaliseringen av fotball betydde at flere nasjoner nå hadde genuint konkurransedyktige lag. Det var ogsa i 1998 Norge sist var med — et VM der landslaget slo Brasil 2-1 i gruppespillet i en av de mest ikoniske kampene i norsk fotballhistorie.

32-lagsformatet værte i syv turneringer, fra Frankrike 1998 til Qatar 2022. I denne perioden ble VM stadig mer kommersielt: TV-inntektene eksploderte, sponsoravtaler ble milliardførretninger, og FIFA så muligheten til å øke inntektene ytterligere ved å inkludere flere nasjoner. Den endelige beslutningen om 48 lag kom i januar 2017 under Gianni Infantinos presidentskap, med lovnader om at formatet ville gi nye regioner større representasjon.

Kritikerne hadde gode argumenter. Flere lag betyr potensielt flere ensidige kamper i gruppespillet. Turneringens lengde øker, noe som legger press på en allerede overbelastet kampkalender for klubbene. Og den opprinnelige planen med 16 grupper à tre lag var rett og slett dårlig — den ble heldigvis droppet til fordel for 12 grupper à fire lag, som beværer den tredelte gruppestrukturen vi kjenner.

Men tilhengerne har ogsa sterke poeng. India, med verdens største potensielle fotballpublikum, har ennå ikke kvalifisert seg, men sannsynligheten øker med flere plasser. Afrikanske nasjoner får ni plasser mot de tidligere fem, noe som reflekterer kontinentets voksende fotballkvalitet. Og for land som Norge, som har vaklet på grensen mellom kvalifikasjon og hjemmesitting i to tiår, betyr de ekstra europeiske plassene at veien til VM er mer realistisk enn noensinne.

Historisk sett har hver utvidelse av VM fort til bedre turneringer enn skeptikerne fryktet. 1998 var et av de beste VM noensinne. 1982, tross noen svake kamper, gå oss Italias ikoniske tittel. Dataene taler for at 2026, med sin kombinasjon av nye nasjoner og bevisst formatdesign, har potensial til å følge dette mønsteret — ikke minst fordi fotballens generelle nivå har steget dramatisk de siste tiårene.

VM 2026 — større, lengre og mer uforutsigbart

VM 2026 er ikke bare en utvidelse av det vi kjenner — det er en ny type turnering. Tolv grupper, 48 lag og 104 kamper over 39 dager på tre kontinenter skaper en kompleksitet som aldri for har vært testet på dette nivået. For norske tilhengere er turneringen ekstra spesiell: landslaget er tilbake, Haaland leder an, og gruppen med Frankrike, Senegal og Irak gir både store utfordringer og reelle muligheter.

Det nye formatet belonner forberedelse. Lag som førstar tredjeplassert-mekanismen, tilpasser seg klimaforskjellene og håndterer reiseavstandene får en fordel. For oss som tipper, betyr dette at grunnleggende research — formatet, tidsplanene, de geografiske faktorene — er viktigere enn noensinne. Denne guiden er utgangspunktet. Deretter handler det om å dykke dypere inn i de spesifikke gruppene, lagene og oddsmarkedene. Se var komplette oddsoversikt for å ta neste steg.